Dataspill har økt dramatisk i popularitet de siste 10 årene og foreldre viser en økende bekymring når det gjelder sine barns vaner. Her kan dere lese litt om hva nyere forskning sier om barn, dataspill og ADHD.
Svært mange foreldre i dag opplever at barna tilbringer opptil mange timer om dagen og det gir grobunn for bekymring. Hva gjør all denne skjermtiden med barna våre? Er det større fare for å utvikle ADHD for barn som tilbringer mye tid foran skjermen og hvordan påvirker skjermtiden barn som allerede har ADHD? Skal man først diskutere disse spørsmålene er det nok også betimelig å se på om det er noen mulige positive sider ved dataspilling.
Det finnes en del studier allerede som kan fortelle oss litt, men det vil nok være behov for mange år med studier enda for å få god data og riktige konklusjoner. American Academy of Pediatrics siterer blant annet foskning som forteller oss at up til 8.5% av ungdom i USA mellom 8 og 18 år møter kriteriene for diagnosen “internet gaming disorder” eller IGD forkortet. Forskere mener også at barn og ungdom som spiller svært mye oftere har ADHD eller er depressive. Om de var det før de begynte å spille, eller om de ble det av å spille er et viktig spørsmål å få svar på.
Forårsaker dataspilling ADHD?
Det finnes ingen bevis for at dataspilling gjør at barn får ADHD, men barn som spiller veldig mye har større sjanse for å utvikle symptomer senere. Uansett, hvis barnet ditt ikke har en ADHD diagnose, men spiller mye og utviser bekymringsverdige tegn kan det være lurt å be om en evaluering av barnet.
En rapport fra et team i California fortalte at barn som er tunge brukere of digitale enheter har dobbelt så stor sjanse for å vise symptomer på ADHD som de som ikke var så aktive brukere. Studien fulgte 2600 barn på offentlige skoler i Los Angeles i to år og overvåket hvor mye de brukte 14 forskjellige medier, spill inkludert.
Studien setter spørsmålstegn ved om den økende bruken av digitale medier setter dagens unge i større fare for å utvikle ADHD. Video samtaler pekte seg ut som den største årsaken til at man utviklet ADHD symptomer.
Hvor mye spilling er for mye?
Forskning har koblet atferdsvansker til mer enn 9 timer ukentlig spilling. Problemet i dag er at dette er mye lavere enn dagens standard. Rundt 10% av Amerikanske 8-klassinger fortalte at de brukte minst 40 timer i uken på spilling. Tallene kommer fra en analyse i 2016 av Jean Twenge, PhD ved San Diego State University. Foreldre har svært ofte liten oversikt over skjermbruk og selv foreldre som er bekymret gjetter på “et par timer om dagen”, men når barna blir spurt er det ofte opp til 7 timer om dagen.
Psykiater Dr. Kourosh Dini, forfatter av Video Game Play and Addiction: A Guide for Parents, hevder at den viktigste indikatoren på om det er et problem ikke er hvor mye tid de bruker foran skjermen, men hvor godt barna fungerer i hverdagen. “Jeg har ikke et spesifikt antall timer om dagen, så lenge de har full kontroll på alt de skal.”.
Det er viktig å påpeke at spilling kan være kilde til trøst og selvtillit for barn med ADHD, så det er ikke sikkert at det er lurt å begrense spilletiden alt for mye. “Jeg har hatt mange foreldre komme bort til meg og fortell meg at deres barn har ADHD, og det eneste de kan fokusere på i to timer om gangen er videospill,” sa Douglas Gentile, PhD, som driver Media Research Lab
Hvorfor er barn med ADHD mer tiltrukket av dataspilling?
Personer med ADHD har vanlig vis en ekstrem oppmerksomhet, enten veldig spredt, eller hyperfokusert, når de blir stimulert. En 3-års studie på rundt 3000 barn og ungdom fra Singapor konkluderte med at spilling ikke hjalp barn med oppmerksomhetsproblemer. For det som spilte mest var resultatet faktisk det motsatt, barna ble mer impulsive og mindre oppmerksomme.
Som med mange psykologiske spørsmål er det evolusjonsbaserte og biokjemiske svar. ADHD kan oppstå fra gener som en gang var en fordel. Å være rask og våken til tegn på fare fra forskjellige retninger, som du må kunne for å vinne i et dataspill – kan gjøre deg til en god vaktmann.
En annen teori er at folk med ADHD selvmedisinerer seg gjennom spilling ved å gi seg selv små tilskudd av dopamin, som virker som et belønningssystem for hjernen. Både lystbetonte aktiviteter og bruk at rusmidler fører til økt frigjøring av dopamin i visse deler av hjernen.
Ritalin, som er svært vanlig ADHD medisin, øker dopamin nivået hos de som bruker det og forskning har vist at Ritalin senker spillbehovet. En annen interessant detalje er at jo høyere opp man kommer fra havnivået, hvor luften inneholder mindre oksygen, produserer man naturlig mindre dopamin. I en studie i Utah i USA fant man at ADHD er halvparten så vanlig som i stater ved havnivået.
Finnes det positive sider ved dataspilling?
Noen undersøkelser har vist at spill kan forbedre spatial evne (individets evne til å kunne skape et mentalt bilde), spesielt de mer voldelige “skytespillene”. Faktisk konkluderte en meta-analyse at å spille skytespill forbedret disse ferdighetene like mye som videregående og universitetsnivå kurs utformet for det formålet, og de ferdighetene tok spillerne med seg på andre arenaer også.
Mange av de mest populære spillene i dag involverer at man spiller og samarbeider med andre via internett. Det er både positive og negative sider ved dette. Det foregår mye trakassering og tøft språk på internett, men mange lærer veldig mye om samarbeid og organisering, evner man lett overfører til bl.a. arbeidslivet.
Er dataspilling faktisk vanedannende?
“Gaming disorder” ble nylig lagt til som en lidelse av World Health Organization. At dataspilling, som er en fysisk aktivitet, blir ansett som vanedannende på linje med alkohol og nikotin er godtatt i manualen for psykiatriske lidelser, slik som gambling.
Det er viktig å påpeke at forfatterne av DSM-5, som er navnet på manualen, påpeker at “Internet Gaming Disorder” har behov for mer forskning. Et par interessante ting studier har funnet så langt er at man så via en hjerneskanning at 14-åringer som spilte ofte hadde mere grå masse i en spesiell del av hjernen, en typisk ting man tidligere har sett hos spill avhengige (tipping, spill automater etc.). En annen studie konkluderte med at 25% av tenåringer som gamblet med online penger også gjorde det samme med ekte penger senere.
Hva kan vi konkludere med?
Det meste tyder på at dataspill ikke gir barna ADHD, men ting tyder på at dataspill i en del tilfeller kan forverre symptomer. Barn og ungdom med ADHD kan være mer tilbøyelige til å utvikle spillavhengighet som en mekanisme for å håndtere lidelsen.
Det går an å jobbe med barna for å skape en levbar situasjon. Snakk med barna deres og lag en plan for skjermtiden. Sørg for at det er tydelige skjermfrie tider på dagen og oppmuntre til andre aktiviteter.