Hva er ADHD?
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (oppmerksomhets- og hyperaktivitets forstyrrelse). De vanlige symptomene er økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomhet og dette er i de fleste tilfeller en nevrologisk forstyrrelse. Det er viktig å merke seg at ADHD omtales som en tilstand, og ikke som en sykdom.
Manglende fokus
Sliter barnet ditt med å holde fokus? Det er ofte svært vanskelig for barn med ADHD å konsentrere seg om oppgaver og å fullføre noe. Barnet ditt kan finne det vanskelig å lytte til noen, ta i mot beskjeder, eller holde oversikt over hvor barnets ting er. Det kan fort bli sånn at barnet ditt styrer unna aktiviteter som krever konsentrasjon og som ser ut til å virke kjedelige.
Hyperaktivitet
Et vanlig tegn på ADHD er hyperaktivitet. Barnet klarer å ikke å sitte i ro og kan være høyt og lavt, selv når det er inne. Når barnet først klarer å sitte ned vil man se mye bevegelse og uro i kroppen, og det vil som regel bli mye prat.
Impulsiv
Barn med ADHD vil slite med å vente på sin tur. De vil ofte snike i kø, avbryte andre eller rope ut svar til oppgaver i klassen selv før lærern har fått snakket ferdig.
Hva gjør at noen får ADHD?
Barn med ADHD har mindre aktivitet i den delen av hjernen som kontrollerer oppmerksomhet. De kan også ha en ubalanse i signalstoffene i hjernen. Det er usikkert hva som gjør dette, men ADHD er arvelig og eksperter mener gener spiller en stor rolle.
Forskning har også sett på ADHD og dataspill.
Hvordan får man diagnosen?
Det finnes ingen prøve som kan påvise ADHD. I Norge er det spesialisthelsetjenesten som utreder og diagnostiserer ADHD. For at diagnosen skal kunne stilles, må barnet ha hatt symptomer i minst seks måneder og dette før 12-årsalder. Gjennomsnittsalderen for diagnose er 9 år.
Flere typer ADHD
Den vanligste typen ADHD er den kombinerte typen hvor hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet er symptomene. De andre to er en hvor hyperaktivitet og impulsivitet gjelder og den tredje hvor bare uoppmerksomhet gjelder.
Medisinering
Sentralstimulerende midler blir ofte brukt som medisinering for barn. Omlag 75% av barn og unge som får sentralstimulerende midler responderer bra på disse og gir en reduksjon i AHDH-symptomer. Det finnes også ikke-stimulerende midler (atomoksetin og guanfacine) antas å ha en annen bivirkningsprofil enn de sentralstimulerende midlene og kan være å foretrekke for noen der de sentralstimulerende midlene har store bivirkninger.
De sentralstimulerende midlene som kan benyttes er metylfenidat (Ritalin, Equasym, Methylphenidate Sandoz, Concerta og Medikinet) og amfetamin/lisdeksamfetamin/deksamfetamin (Attentin, Dexamfetamine EssPharm og Elvanse). Det som er unikt for alle de sentralstimulerende midlene er at de øker tilgjengeligheten av signalstoffet dopamin i hjernen.